Da disse avtaler ble inngått, dro Lysias til kongen, og jødene beskjeftiget seg med sitt jordbruk.

When these covenants were made, Lysias went unto the king, and the Jews were about their husbandry.

Men blant guvernørene av flere steder, ville ikke Timoteus, Apollonios sønn av Genneus, Hieronymus, Demofon, og i tillegg Nikanor, guvernøren av Kypros, la dem få være i fred og leve i fred.

But of the governours of several places, Timotheus, and Apollonius the son of Genneus, also Hieronymus, and Demophon, and beside them Nicanor the governor of Cyprus, would not suffer them to be quiet and live in peace.

Mennene i Joppe begikk også en slik ugudelig handling: de inviterte jødene som bodde blant dem til å gå med sine koner og barn ombord i båtene de hadde klargjort, som om de ikke hadde onde hensikter.

The men of Joppa also did such an ungodly deed: they prayed the Jews that dwelt among them to go with their wives and children into the boats which they had prepared, as though they had meant them no hurt.

Disse godtok det i henhold til byens felles bestemmelse, i sitt ønske om å leve i fred og uten mistanke: men da de var kommet ut på dypt vann, druknet de ikke mindre enn to hundre av dem.

Who accepted of it according to the common decree of the city, as being desirous to live in peace, and suspecting nothing: but when they were gone forth into the deep, they drowned no less than two hundred of them.

Da Judas hørte om denne grusomheten mot sine landsmenn, befalte han de som var med ham å gjøre seg klare.

When Judas heard of this cruelty done unto his countrymen, he commanded those that were with him to make them ready.

Og mens han påkalte Gud, den rettferdige Dommer, kom han mot disse morderne av sine brødre, brente havnen om natten, satte båtene i brann, og drepte dem som flyktet dit.

And calling upon God the righteous Judge, he came against those murderers of his brethren, and burnt the haven by night, and set the boats on fire, and those that fled thither he slew.

Og da byen var lukket, trakk han seg tilbake, som om han ville vende tilbake for å utrydde alle i byen Joppe.

And when the town was shut up, he went backward, as if he would return to root out all them of the city of Joppa.

Men da han hørte at innbyggerne i Jamnia hadde intensjoner om å gjøre på samme måte mot jødene som bodde blant dem,

But when he heard that the Jamnites were minded to do in like manner unto the Jews that dwelt among them,

angrep han også innbyggerne i Jamnia om natten, og satte havnen og flåten i brann, slik at lyset fra brannen ble sett i Jerusalem, to hundre og førti stadier unna.

He came upon the Jamnites also by night, and set fire on the haven and the navy, so that the light of the fire was seen at Jerusalem two hundred and forty furlongs off.

Da de hadde forlatt stedet og reist ni stadier mot Timoteus, ble de angrepet av ikke færre enn fem tusen fotsoldater og fem hundre ryttere av araberne.

Now when they were gone from thence nine furlongs in their journey toward Timotheus, no fewer than five thousand men on foot and five hundred horsemen of the Arabians set upon him.

Det ble en svært hard kamp; men Judas' side, med Guds hjelp, vant seieren; slik at nomadene fra Arabia, da de ble beseiret, ba Judas om fred, og lovet å gi ham bufe og på annen måte gjøre ham tjenester.

Whereupon there was a very sore battle; but Judas' side by the help of God got the victory; so that the Nomades of Arabia, being overcome, besought Judas for peace, promising both to give him cattle, and to pleasure him otherwise.

Da Judas, som mente at de kunne være til nytte i mange ting, ga dem fred: de tok hverandre i hånden, og dro tilbake til sine telt.

Then Judas, thinking indeed that they would be profitable in many things, granted them peace: whereupon they shook hands, and so they departed to their tents.

Judas tenkte også på å bygge en bro til en viss sterk by, som var omgitt av murer og bebodd av folk fra forskjellige land; og navnet på byen var Kaspeis.

He went also about to make a bridge to a certain strong city, which was fenced about with walls, and inhabited by people of divers countries; and the name of it was Caspis.

Men de som var inne i byen hadde slik tillit til veggenes styrke og proviant, at de oppførte seg frekt mot dem som var med Judas, hånet og spottet, og ytret ord som ikke burde bli sagt.

But they that were within it put such trust in the strength of the walls and provision of victuals, that they behaved themselves rudely toward them that were with Judas, railing and blaspheming, and uttering such words as were not to be spoken.

Derfor kastet Judas og hans menn seg over murene, i tillit til den store verdens Herre, som uten rambukker eller krigsredskaper hadde styrtet Jeriko i Josvas tid.

Wherefore Judas with his company, calling upon the great Lord of the world, who without rams or engines of war did cast down Jericho in the time of Joshua, gave a fierce assault against the walls,

De inntok byen ved Guds vilje og utførte ubeskrivelige nedslaktinger, slik at en innsjø to stadier bred like ved byen ble fylt opp og fløt over av blod.

And took the city by the will of God, and made unspeakable slaughters, insomuch that a lake two furlongs broad near adjoining thereunto, being filled full, was seen running with blood.

Deretter dro de derfra syv hundre og femti stadier, og kom til Karaka, til jødene som kalles Tubbiene.

Then departed they from thence seven hundred and fifty furlongs, and came to Characa unto the Jews that are called Tubieni.

Men Timoteus fant de ikke på stedet, han hadde allerede reist før han kunne gjøre noe, og hadde etterlatt en meget sterk garnison i en viss festning.

But as for Timotheus, they found him not in the places: for before he had dispatched any thing, he departed from thence, having left a very strong garrison in a certain hold.

Imidlertid dro Dositheus og Sosipater, som var av Makkabeus' kapteiner, ut og drepte de som Timoteus hadde etterlatt i festningen, over ti tusen menn.

Howbeit Dositheus and Sosipater, who were of Maccabeus' captains, went forth, and slew those that Timotheus had left in the fortress, above ten thousand men.

Makkabeus satte opp sin hær i avdelinger, og satte ledere over dem, og gikk videre mot Timoteus, som hadde omkring hundre og tjue tusen fotsoldater og to tusen fem hundre ryttere.

And Maccabeus ranged his army by bands, and set them over the bands, and went against Timotheus, who had about him an hundred and twenty thousand men of foot, and two thousand and five hundred horsemen.

Da Timoteus fikk kjennskap til Judas' ankomst, sendte han kvinnene, barna, og sitt øvrige gods til en festning kalt Karnion: for byen var vanskelig å innta og vanskelig å komme til på grunn av det trange terrenget.

Now when Timotheus had knowledge of Judas' coming, he sent the women and children and the other baggage unto a fortress called Carnion: for the town was hard to besiege, and uneasy to come unto, by reason of the straitness of all the places.

Men da Judas' første gruppe kom til syne, ble fiendene slått av frykt og skrekk ved synet av han som ser alt, og flyktet i full fart, noen hit, andre dit, slik at de ofte ble såret av sine egne menn, og stukket med spissene av sine egne sverd.

But when Judas his first band came in sight, the enemies, being smitten with fear and terror through the appearing of him who seeth all things, fled amain, one running into this way, another that way, so as that they were often hurt of their own men, and wounded with the points of their own swords.

Judas var også ivrig i å forfølge dem, og drepte de onde stakkarene, hvorav han slo rundt tretti tusen menn.

Judas also was very earnest in pursuing them, killing those wicked wretches, of whom he slew about thirty thousand men.

Dessuten falt Timoteus selv i hendene til Dositheus og Sosipater, som han med stor list tryglet om å la ham gå med livet i behold, fordi han hadde mange av jødenes foreldre og noen av deres brødre, som, hvis han ble drept, ikke ville bli spart.

Moreover Timotheus himself fell into the hands of Dositheus and Sosipater, whom he besought with much craft to let him go with his life, because he had many of the Jews' parents, and the brethren of some of them, who, if they put him to death, should not be regarded.

Så da han hadde forsikret dem med mange ord at han ville gi dem tilbake uten skade, i henhold til avtalen, lot de ham gå for å redde sine brødre.

So when he had assured them with many words that he would restore them without hurt, according to the agreement, they let him go for the saving of their brethren.

Da marsjerte Makkabeus videre til Karnion, og til tempelet for Atargatis, og der slo han i hjel femogtyve tusen personer.

Then Maccabeus marched forth to Carnion, and to the temple of Atargatis, and there he slew five and twenty thousand persons.

Og etter at han hadde satt dem på flukt og ødelagt dem, flyttet Judas hæren mot Efron, en sterk by, der Lysias bodde, og en stor mengde fra forskjellige nasjoner, og de sterke unge mennene holdt veggene, og forsvarte dem kraftig: der var også rikelig med krigsutstyr og kastevåpen.

And after he had put to flight and destroyed them, Judas removed the host toward Ephron, a strong city, wherein Lysias abode, and a great multitude of divers nations, and the strong young men kept the walls, and defended them mightily: wherein also was great provision of engines and darts.

Men da Judas og hans kompani hadde påkalt Den Allmektige Gud, som med sin makt knuser styrken av sine fiender, vant de byen, og drepte tjuefem tusen av dem som var inne.

But when Judas and his company had called upon Almighty God, who with his power breaketh the strength of his enemies, they won the city, and slew twenty and five thousand of them that were within,

Derfra dro de til Skythopolis, som ligger seks hundre stadier fra Jerusalem.

From thence they departed to Scythopolis, which lieth six hundred furlongs from Jerusalem,

Men da jødene som bodde der hadde vitnet om at skythopoliterne hadde behandlet dem kjærlig, og behandlet dem vennlig i tider med motgang;

But when the Jews that dwelt there had testified that the Scythopolitans dealt lovingly with them, and entreated them kindly in the time of their adversity;

Takket de dem, og ba dem om å fortsatt være vennlige mot dem: og så dro de til Jerusalem, mens ukefesten nærmet seg.

They gave them thanks, desiring them to be friendly still unto them: and so they came to Jerusalem, the feast of the weeks approaching.

Etter festen, kalt pinse, dro de videre mot Gorgias, guvernøren av Idumea,

And after the feast, called Pentecost, they went forth against Gorgias the governor of Idumea,

Som kom ut med tre tusen fotsoldater og fire hundre ryttere.

Who came out with three thousand men of foot and four hundred horsemen.

Og det hendte mens de kjempet at noen få av jødene ble drept.

And it happened that in their fighting together a few of the Jews were slain.

På det tidspunktet holdt Dositheus, en av Bacenors menn, som var til hest, og en sterk mann, fast ved Gorgias, og trakk ham med makt; og da han ville ha tatt den forbannede mannen levende, kom en thrakisk rytter og hugg av skulderen hans, slik at Gorgias flyktet til Marisa.

At which time Dositheus, one of Bacenor's company, who was on horseback, and a strong man, was still upon Gorgias, and taking hold of his coat drew him by force; and when he would have taken that cursed man alive, a horseman of Thracia coming upon him smote off his shoulder, so that Gorgias fled unto Marisa.

Da de som var med Gorgias hadde kjempet lenge og blitt slitne, ba Judas Herren om å vise seg som deres hjelper og lederen for kampen.

Now when they that were with Gorgias had fought long, and were weary, Judas called upon the Lord, that he would shew himself to be their helper and leader of the battle.

Og dermed begynte han på sitt eget språk, og sang salmer med høy røst, og overrasket Gorgias' menn og satte dem på flukt.

And with that he began in his own language, and sung psalms with a loud voice, and rushing unawares upon Gorgias' men, he put them to flight.

Så samlet Judas sin hær, og kom inn i byen Odollam. Og da den sjuende dagen kom, renset de seg, som skikken var, og holdt sabbat på samme sted.

So Judas gathered his host, and came into the city of Odollam, And when the seventh day came, they purified themselves, as the custom was, and kept the sabbath in the same place.

Og dagen etter, som det hadde vært vanlig, kom Judas og hans menn for å hente de falnes kropper og begrave dem hos sine slektninger i deres forfedres graver.

And upon the day following, as the use had been, Judas and his company came to take up the bodies of them that were slain, and to bury them with their kinsmen in their fathers' graves.

Så under kappene til hver enkelt av de falne fant de gjenstander innviet til avgudene fra Jamnia, noe som er forbudt for jødene etter loven. Der så alle at dette var grunnen til at de ble drept.

Now under the coats of every one that was slain they found things consecrated to the idols of the Jamnites, which is forbidden the Jews by the law. Then every man saw that this was the cause wherefore they were slain.

Alle, idet de priste Herren, den rettferdige Dommer, som hadde åpenbart de skjulte tingene,

All men therefore praising the Lord, the righteous Judge, who had opened the things that were hid,

Vendet seg til bønn og ba ham om at synden som ble begått, måtte fjernes helt fra minnet. Dessuten oppmuntret den edle Judas folket til å holde seg borte fra synd, for så mye som de så for sine øyne hva som skjedde som følge av syndene til de som ble drept.

Betook themselves unto prayer, and besought him that the sin committed might wholly be put out of remembrance. Besides, that noble Judas exhorted the people to keep themselves from sin, forsomuch as they saw before their eyes the things that came to pass for the sins of those that were slain.

Og da han hadde laget en samling blant folket til en sum på to tusen sølvdrakmer, sendte han det til Jerusalem for å ofre et syndoffer, og gjorde det svært godt og ærlig, idet han husket på oppstandelsen:

And when he had made a gathering throughout the company to the sum of two thousand drachms of silver, he sent it to Jerusalem to offer a sin offering, doing therein very well and honestly, in that he was mindful of the resurrection:

For hvis han ikke hadde håpet at de som ble drept skulle stå opp igjen, ville det ha vært overflødig og forgjeves å be for de døde.

For if he had not hoped that they that were slain should have risen again, it had been superfluous and vain to pray for the dead.

Og da han også forsto at det var lagt opp stor nåde for de som døde gudfryktig, var det en hellig og god tanke. Hvorpå han gjorde en forsoning for de døde, slik at de kunne bli befridd fra synden.

And also in that he perceived that there was great favour laid up for those that died godly, it was an holy and good thought. Whereupon he made a reconciliation for the dead, that they might be delivered from sin.